Historikk

Bygg Reis Deg 1954

Den første Bygg Reis Deg messen ble arrangert på Festningsplassen på Akershus Festning i 1954.

Historikk
Bygningsartikel-Grossisternes Forening i Oslo tok initiativet til den første messen som ble arrangert på Festningsplassen på Akershus Festning i 1954. Norges Varemesse var allerede den gang med som teknisk arrangør, og dette ble starten på et langt samarbeid mellom Norges Varemesse, Bygningsartikel-Grossisternes Forening i Oslo og etter hvert også Norske Byggevareprodusenters Forening.

Den første utstillingen hadde 60.000 besøkende og 221 utstillere. På denne tid var det stor byggeaktivitet. Det var etter krigen, det var bolignød og det var varemangel og således en takknemlig oppgave å arrangere en messe som på det tidspunktet var den største i Skandinavia, og som hadde som mål å bli etablert som en permanent byggevareutstilling i Oslo.

Formålet den gang var først og fremst å henvende seg til fagfolk. Man ønsket å gi fagfolkene oversikt over hele bransjen og samtidig gi publikum full orientering om alt vedrørende byggevarer. Imidlertid ser man allerede den gang at det var en blanding av en messe for fagfolk, og en messe åpen for publikum.

"Bygg - reis deg" var motto for utstillingen, og man håpet at dette ikke ville dø med denne utstillingen, men bli et realitetsbetont slagord for byggevirksomheten i vårt land fremover. Vi kan i ettertid si at Bygg Reis Deg har blitt et begrep i norsk byggenæring. 

Det er ikke mange ting som er veldig forskjellig den gang og i dag. Det er nesten flere likheter enn ulikheter, selv om byggeskikk og byggemåter er forandret, og markedet er ganske annerledes. Behovet og ønsket om kunnskapsformidling er fortsatt til stede. Allerede i 1954 var det en rådgivertjeneste, der publikum kunne konferere om sine problemer med forskjellige fagfolk, arkitekter, bankfolk, bygningskonsulenter etc. Dette, sammen med fokus på verdiskapende tjenester rundt byggenæringen, er blitt en viktig suksessfaktor for messen.

 Historikk
Bygg Reis Deg som utstilling har i alle år vært en viktig møteplass for hele byggenæringen. Her har bransjen mulighet for å vise publikum, resten av næringen og ikke minst politiske og offentlige organer, byggenæringens ansikt utad og gi publikum verdifull informasjon og svar på mange av deres behov.
Den politiske betydningen for messen sto meget sterkt fra starten av, hvor bl.a. Stortingets Industrikomite var på befaring. Dette behovet er annerledes i dag, men hele byggenæringen har fortsatt et stort behov for å markere seg i dagens politiske bilde, selv om vi har gode næringspolitiske organisasjoner både innenfor handel og industri som skjøtter denne oppgaven på vegne av næringen. 

I 1963 flyttet Bygg Reis Deg fra Festningsplassen til Sjølyst og Norges Varemesse, og her var man t.o.m. 2001. På det meste var det hele 130.000 besøkende på messen da den ble arrangert over 10 dager mot 6 dager de senere år. Fra 1971 ble det arrangert lærlingkonkurranse for 1. gang innenfor flere fag, bl.a. tømmerfagene, kobber- og blikkenslagerfagene, byggtapetserfag, murerfag og rørleggerfaget. Dette var en viktig konkurranse, og det har i de senere år også blitt arrangert NM for lærlinger under messen. 

Et annet viktig trekk var starten på alle seminarene som ble arrangert under messeperioden. 1983 var en viktig milepæl for dette, der bl.a. 180 deltakere var med på bruk av datateknikk i byggebransjen, hvor selskapet Norsk Data blant andre hadde en stand på Bygg Reis Deg. Dette var starten på en rivende utvikling for bruk av informasjonsteknologi i vår bransje, og ikke minst behov for seminar og faglig påfyll under messen.

En av de store forskjellene i dag i forhold til tidligere er at man har fått færre og større aktører, samtidig som mangfoldet inkl. utenlandske selskaper er betydelig større, og i tillegg har kjedene inntatt arenaen. Tidligere var det kun industrien som hadde ”private brands”. Nå ser vi i større grad også kjedene med dette, samt med konsepter og verdiøkende tjenester som viktige elementer i deres markedsføring. Der hvor det var vareknapphet og bolignød tidligere, ser vi nå et marked med bredt tilbud til alle, en overflod av varer å velge i, ingen bolignød, men stadige endringer i bolig- og næringsbygg med nybygg og betydelig rehabilitering og fornyelse – og ikke minst en mye større markedsføring av produkter, tjenester og merkevarer enn før.